Isbilen!

Jeg var alene hjemme med mine to små på torsdag for min kjære var nede i nyhuset og jobbet. Jeg hadde lagt Bo ganske tidlig, for hun var så trøtt og survete, Miniprinsen fikk sitte litt lengre oppe med meg og se på tv. Da klokken nærmet seg halv 8 snek vi oss ned for å ta kveldsstellet og var stille som mus slik at lille prinsesse ikke skulle våkne.
Vel inne på badet, hva tror du ikke kimer da rett uten for vinduet??? JODA daram dam dam, daram dam dam.... Edvard ble jo vill for han ville bare "se" isbilen i fra vinduet, greit nok det da, han fikk ligge se mens vi tok på nattdrakt og diverse. Men når vi da gikk mot vårt soverom for å lese og synge hvem lå ikke da LYS våken i senga si! joda Bo var jo det, for hun hadde jo og våknet av den J***A isbilen. Misforstå meg rett, isbilen er grei nok den altså, midt på sommeren når ungene springer ute i bare bleie for å kjøpe seg litt is, men ikke midtvinters midt i legging eller det som verre er, etter legging!
Men uansett, der sitter jeg klokken 1930 en torsdagskveld med da to unger som var så lite klar for legging som det kan gjøres, og lille prinsesse hadde jo hatt seg en nesten to timers hvil så det var jo ganske naivt og tro hun ville sove igjen.... Men jeg prøvde nå.... og prøvde.... og prøvde.... Jeg truet med å ringe sabeltann, jeg truet med å ringe julenissen, jeg truet til og med med at de ikke fikk ha bursdagsselskap.... Tror dere dette hjalp??? NEIDA de gav blanke søren i hva hu tullete mammaen stod og sa og hadde det riktig så morsomt!
Så da gjorde jo jeg det enhver trøtt og sliten mamma gjør, jeg ga opp! Vri dere i graven og kast alt av barneoppdragelsesbøker etter meg! Men for å tenke på hjertet og blodtrykk og hva ellers en kan tenke på så gikk jeg opp, satte meg i godstolen med en kopp kakao, hekle tøyet og ventet på at pappaen skulle komme hjem. Og hjem kom han.... etter son ca en time halvannen. Han går inn på rommet til ungene hvor det nå hørtes ut som det var skikkelig hæla i taket og tennene i tapeten stemning og sier rolig og behersket "hvis dere ikke legger dere til å sove så får dere ikke være med ned i nyhuset og jobbe". Det sa han, ikke mer eller mindre. Glem alt av trusler om sabeltann og julenissen, han truet med å ikke få jobbe i nyhuset.
Det verste av alt er jo enden på denne historien.... DE LA SEG TIL Å SOVE!!! Ikke en lyd til hørtes.... ikke så mye som et liten natte, eller ikke så mye som en liten fis hørtes i fra det soverommet... Det var så rolig at jeg måtte jo ned å se hva som hadde skjedd med de søte små! Jo da de sov godt det!

Så her er mitt foreldreråd! Ikke kom med trusler om ting du tror teller, kom med trusler om nekt av arbeid da skal du se de små podene gir seg :)
Eller kanskje det bare bunner i at de har sin kjære mor rundt lillefingen ;)