Panikk på morgenkvisten!!

Vi hadde kledd på ungene og mannen var klar for å kjøre de i barnehagen da Ebbab smetter ut døra, helt normalt for han, han liker å stå ute på trappa og leke med pinner, jeg krøp tilbake i seng da jeg ikke er helt i form for tiden og syntes fryktelig synd på meg selv! Etter ett par minutters tid kommer min kjære inn igjen og roper på Ebbab'en og jeg sier at han gikk jo ut rett før deg. Han går ut igjen, jeg regner jo med at han har funnet ham da jeg ikke hører noe mer, men som den hønemora jeg er så må jeg ro ringe og høre hvor han fant han, men NEIDA han har ikke funnet arveprinsen min! Jeg hiver meg opp av senga i noen utvaska filler som ligger slengt på soverommet, roper ned til Vår at hun må få på seg klær for Edvard har forsvunnet, kan tenke meg at vi var ett syn der vi stod på trappa med håret til alle kanter og klærne slengt på! Vi delte oss opp og gikk rundt og ropte, jeg fikk stoppet ett par naboer og spurt om de hadde sett ham og sa at de måtte plokke ham opp viss de fant ham! De så litt skremte ut, vet ikke om det var for hvordan jeg så ut eller at Edvard var forsvunnet :) Uansett der gikk vi å lette inntil Kim roper gledesstrålende Jeg fant ham!!! Og jo da, hvor var ikke vår kjære gullskatt? Han satt i privatbilen vår.... Når Kim har vært i bilen for å hente bilstolen for å sette i firmabilen har han glemt å lukke døra, bare låser bilen og går inn, så når Edvard går ut smetter han bare inn døra og lukker den etter seg så da var jo han fanget inni bilen og vinduene er sota så vi så jo ikke inn...
Stakker prinsen min var livredd, for han hadde jo sett at vi sprang som halshogga høns og ropte på han og at kim og Bo gikk avgårde til firmabilen uten han, så der satt han og gråt sine modige tårer! Håper virkelig vi slipper å oppleve dette igjen!!! Men takk gud for at prinsen til mamma var like fin og hel :)